Til hovedmenyen Til hovedinnholdet Til tjenestemenyen Til forsiden
Livskraftig og levende

UV-stråling

 

logo grue snes vler

Hva er UV og hva slags stråling gir et solarium?
Ultrafiolett stråling, eller UV-stråling kommer fra solen og fra kunstige kilder. Bruken av kunstige UV-kilder er i dag utbredt innen mange forskjellige områder, både i kosmetiske, medisinske og industrielle sammenhenger. Det kanskje mest kjente og brukte av kunstige UV-kilder er solarier.

UV–stråling er den delen av lyset vi ikke kan se, og den er mer kortbølget enn synlig lys. UV-stråling karakteriseres ved dens bølgelengde og kan deles opp i UVA-stråling med bølgelengdeområde 320-400 nm, UVB-stråling mellom 280-320 nm og UVC-stråling mellom ca. 100 og 280 nm. Synlig lys ligger i bølgelengdeområdet 400-780 nm. Ved jordoverflaten finner man ikke UVC-stråling, fordi stråling med bølgelengder kortere enn ca. 290 nm blir absorbert av ozon og andre gasser i jordens atmosfære. Ozonlaget hindrer også en vesentlig del av UVB-strålingen (70-90%) i å nå jordoverflaten.

Et solarium er konstruert for å sende ut UVB- og UVA-stråling for å fremkalle brunfarge. Lampene er vanligvis lysstoffrør som avgir UV-stråling i tillegg til noe synlig lys. Det kan også være ansiktslamper, som små tynne lysstoffrør (”spagetti”) eller høytrykkslamper. Høytrykkslamper avgir mye UV-stråling og krever ekstra filtre for å ta bort deler av UV-strålingen. I Norge er det bare tillatt med UV-type 3 solarier som er mest lik solspekteret og passer best for den nordiske hudtypen.

Intensiteten til UV-strålingen fra solen kan angis som UV-indeks, og den gis som et tall på en skala, som for den naturlige solstråling normalt går fra 0 til 15, der 15 er høyest intensitet. Typisk sommersol i Sør-Norge tilsvarer en UV-indeks på litt over 6. Maksimal UV-stråling fra et solarium tillatt i Norge kan sammenlignes med tropisk sol, tilsvarende en UV-indeks på 12.

Helseeffekter av UV-stråling
Virkningene som kan oppstå av UV-bestråling er avhengig av bestrålingstid, strålingens intensitet og bølgelende. Skader forårsaket av UV-stråling på mennesker er begrenset til huden og øynene, fordi denne strålingen ikke trenger særlig dypt inn i kroppen. UV-stråling kan medføre akutte hud- og øyeskader, som solforbrenning, soleksem og hornhinnebetennelse eller snøblindhet, samt langtidsskader som hudkreft, tidlig aldring av huden og grå stær. Noen legemidler og kosmetika kan gjøre huden og øynene mer følsom for UV-stråling og dermed øke risikoen for helseskade.

Hudtype
For UV-strålingens effekt på hud er det avgjørende hva slags hudtype man har. Det er vanlig å karakterisere huden ved hudtype skalert fra I til VI. Tabellen under viser hvordan man skiller mellom de ulike hudtypene. I Norge er det mest vanlig med hudtype I-IV.

Hudtype Ueksponert hudfarge Hudens følsomhet for UV-stråling Hva skjer med huden under soling?
I Hvit Svært følsom Lett brent, aldri brun.
II Hvit Meget følsom Lett brent, av og til brun.
III Hvit Følsom Av og til brent, lett brun.
IV Lys brun Moderat følsom Sjelden brent, lett brun.
V Brun Minimalt følsom Aldri brent, veldig brun (mørk brun).
VI Brun/sort Ufølsom Aldri brent, dyp pigmentert (sort).

 

Hvorfor bør man ikke ta solarium før sommeren eller sydenreise?
Solariestråling er noe annerledes enn naturlig solstråling. Den inneholder mer UVA-stråler enn solstråling og noe mindre UVB-stråler. UVA-strålene kan gjøre oss brune, men bidrar ikke til økt produksjon av pigmenter som er det som kan gi beskyttelse mot senere UV-bestråling. UVA-strålene gjør heller ikke huden ”fortykket”. Det er det UVB-strålingen som gjør. Denne fortykkelsen gir huden bedre beskyttelse mot solstrålene enn det brunfargen kan gi. Soler du deg i solarium kan du derfor bli brun, men får ikke den herdingen som naturlig solstråling gir, og som bedre beskytter mot solbrenthet. Tvert imot kan man bli lurt til å oppholde seg lenger i solen når man er solariebrun. Solariesoling for å ”forberede” huden mot solen brukes oftest i tillegg til å sole seg i naturlig sol. Dermed øker man også den totale mengden UV-stråling huden utsettes for, noe som i seg selv øker kreftrisikoen.

Du kan lese mer om UV-stråling, sol og solarier på Statens Stråleverns nettside.

 

Kilde:

Statens Strålevern

Del denne artikkelen

Submit to DeliciousSubmit to DiggSubmit to FacebookSubmit to Google PlusSubmit to StumbleuponSubmit to TechnoratiSubmit to TwitterSubmit to LinkedIn
Til toppen